|
Knut byrja å spela hardingfele i 15-16-års
alderen, dei fyrste bogestroka tok han på fela til morfaren
sin, Knut Stordokk (f.1873), som sjølv spela hardingfele
og seljefløyte (NRK har opptakmed han). Knut har også
musikkarv etter farfaren,
Gjermund Myrann, som var flink til å syngja, han bygde
også sitt eige orgel.
Men utferdstrongen kom, og Knut reiste til
Telemark for å læra seg meir spel. Her fekk han lært
alt han ville av storspelemenn som Gjermund Haugen (1914-1976),
Eivind Mo (1904-1995), Torkjell Haugerud (1876-1954), Høye
Kvåle (1879-1967), Rikard Gøytil (1890-1969) og Johannes
Dahle (1890-1980) m.fl.
Alt så tidleg som i 1951 trefte Knut
Myrann Sigbjørn Bernhoft Osa (1910-1990) frå Voss,
riksspelemannen framfor nokon i etterkrigsåra, på kappleik
på Notodden. Her fekk Knut skikkeleg innføring i teknisk
tame og bogeføringa. Sigbjørn var den fødde
pedagog, og dette kom til å bety svært mykje for Knut
i hans tid som spelemann. Ein annan storspelemann må også
nemnast : Anders Kjerland (1900-1989) frå Granvin i Hardanger.
Til han kunne Knut koma og ta opp til diskusjon speletekniske problem.
|